Nei.
Dette er basert på en dårlig kombinasjon av gammel tenkning og mangel på kunnskap.
En hjemløs katt som går ute uten tilsyn over lenger tid vil bli utsatt for en rekke lidelser.
Fysisk
Lite tilgang til god og næringsrik mat, og mangel på nok vann vil påvirke allmenntilstanden betraktelig. Pelsen blir pistrete og generelt dårlig. Tenner knekker og blir infisert med vond betennelse. Infeksjon i tannkjøtt kan spre seg til indre organer som er livsfarlig. Sår og skader som følge av slåssing og uhell blir ikke behandlet og kan føre til varige mén. I tillegg vil en ukastrert og uvaksinert katt være utsatt for en rekke virus og sykdommer. Calicivirus, klamydia, FIV, FIP og FeLV… listen er lang.
Psykisk
Uten tilsyn og sosialisering med mennesker vil katter bli ferale, og livet som en feral katt er ikke noe hyggelig. Tenk å konstant måtte være redd, «på vakt», i tilfelle et skummelt menneske skulle finne på å nærme seg. Det stresset som dette må medføre er veldig undervurdert. Den må kjempe for territoriet, vandre fra sted til sted fordi den må jo ha mat. Mest sannsynlig vil den også bli drektig, og der kommer det enda mer stress. Den må sørge for å spise nok for å kunne fø ungene sine. Hvor finner den mat? I søppelet?
Da Tiny ble reddet inn var hun omtrent 5-6 måneder gammel, men hun var ekstremt avmagret og vekt tilsvarte en katt i 3 mnds alder. Vi kunne kjenne ribbeina hennes. Pelsen var skikkelig pistrete og usunn. Dette var kun det fysiske.
Det virket som om hun aldri helt hadde lært hva det ville si å være katt. Hun var ikke hissig, men atferden var ganske «off». Hun kunne male og kose noe intens mens hun samtidig angrep meg. Hun slo hardt med klør ute og beit oss til blods, mens hun malte. Hun var ganske redd og nervøs, og derfor adopterte jeg henne selv, slik at hun skulle slippe å stresse med å bli kjent med et nytt sted og nye mennesker.
Det tok tid, men med faste rutiner i hverdagen, masse sosialisering med oss og de andre kattene, så vel som konstant arbeid med å irettesette uønsket atferd, er hun i dag en en helt ny katt. Hun er utrolig morsom, pratsom og koser og leker dagen lang.
Tiny var ikke den mest ferale katten vi har vært borti, men allikevel er hun et godt eksempel på hvor mye det betyr for en katt å ha et hjem Pelsen hennes er myk og glatt. Øyne og munn er friske. Hun har tilgang til næringsrik mat og friskt rent vann hver dag. Best av alt - hun føler seg trygg! Hun er HJEMME.
Ja, vi sier at «katter har klart seg alene i mange år.» Men hvor mange av dem ville levd mye lengre og bedre liv om de hadde blitt tatt vare på i gode hjem?
Hvor mange hadde blitt spart en skjebne ved å dø alene og syke under en mørk og kald terrasse?
«KATTEN KLARER SEG IKKE SELV»
La det bli det nye utsagnet.
